En gripende tilbakemelding fra en mamma ❤️

 

Rett før julen i 2018 ble mannen min og jeg skilt. Da hadde vi vært gift i 11 år og fått to herlige barn sammen. Julen og de kommende månedene ble mildt sagt kaotiske, triste og overveldende for oss alle. Det gikk særlig inn på minstejenta, som da var 6 år. Etterhvert som ukene gikk så «forsvant» hun lenger og lenger inn i seg selv. Hun som hadde vært så sprudlende, så glad og så energisk helt siden dag én. Hun som alltid hadde masse venninner rundt seg og som fikk alle i godt humør.

Nå virket hun mer som en blek kopi av seg selv. Hun ble sint over «ingenting» og jeg følte jeg ikke nådde inn til henne uansett hva jeg sa eller gjorde. Det var helt grusomt som mamma å se på denne forvandlingen, uten å vite hva jeg kunne gjøre for å hjelpe.

En dag utpå vårparten 2019 ble jeg og pappaen innkalt til et møte på skolen hennes. Vi ble fortalt at datteren vår slet med å konsentrere seg i timene og at hun stadig snakket negativt til andre medelever og lærere. Læreren hennes hadde også hørt datteren vår si at hun følte seg så sint hele tiden, og at hun ikke klarte å stoppe det.

På møtet fikk jeg og pappaen spørsmål om hvordan fordelingen av omsorgen gikk.. Om hvordan datteren vår taklet «overgangene» fra ett hjem til et annet. Og om hvordan vi som foreldre pratet til og med hverandre når hun og broren var tilstede. Jeg synes det var ganske ubehagelig å sitte der sammen med min eksmann å skulle prate om dette med noen «halv-fremmede». Bruddet var fortsatt ganske ferskt, og jeg hadde ikke en gang snakket med eksmannen min om disse spørsmålene.. Men noe måtte jo gjøres.

Det ble etterhvert ganske tydelig at vi hadde et stort forbedringspotensiale begge to, særlig når det kom til overgangene mellom mamma- og pappauke. På selve byttedagene pleide vi å gjøre en raskest mulig overlevering av barna, og dermed ble det heller ikke utvekslet mange ord oss imellom. Nå i ettertid ser jeg jo at det å gå fra å bo sammen som en familie i ett hus, til at barna nå bor i to forskjellige hjem annenhver uke, med to foreldre som ikke prater med hverandre, må oppleves som ganske brutalt for dem..

Heldigvis kom læreren med et forslag som skulle snu om på alt… Hun forklarte oss om hvor viktig det er med forutsigbarhet og oversikt for et barn, og særlig etter et brudd, da barnet kunne oppleve at verden plutselig ble kaotisk og uoversiktlig. Hun anbefalte oss noe som het «månedsplan». Og at jeg og pappaen kunne ha hver vår månedsplan hjemme. På denne måten kunne datteren vår få en tydeligere oversikt over når det var pappauke og når det var mammauke.

Vi ble også anbefalt at barna våre kunne hjelpe til med planleggingen av middager og hyggelige aktiviteter de kunne se frem til. På «byttedagene» kunne vi alle 4 oppdatere hverandre om det var noen nye planer eller aktiviteter som skulle føres på månedsplanene, slik at de ble mest mulig like både hos meg og pappaen.
 

 

Ønsker du å vite mer om Månedsplanen? KLIKK HER.