Har du hørt uttrykket digital smokk?
Når man setter et trassig barn foran en skjerm for å dempe et følselsesutbrudd, kalles det å bruke en "digital smokk".
Høres det kjent ut?
Hvem har vel ikke benyttet seg av den løsningen? Den er ekstremt effektiv, men dessverre også ekstremt uheldig. En tidligere amerikansk studie, og en ny studie på canadiske barn og foreldre, viser at barn som ble roet ned med skjerm ble dårligere til å regulere følelsene sine.
Dette kan føre til problemer senere i livet, advarer forskerne bak den nye studien.
Jo mer foreldrene brukte skjerm for å roe ned sinne og frustrasjon blant barna, jo dårligere ble barna til å håndtere følelsene på egen hånd.
Selvregulering handler om å klare å tenke over og velge en måte å reagere på, heller enn å bare reagere automatisk. Det er noe barn lærer mye om under sine første leveår, særlig gjennom relasjonen til foreldrene.
I en stresset hverdag, kan det være fristende å benytte seg av den «digitale smokken» for raskt avledning og noe beroligende her og nå. Men den kan aldri erstatte den viktige hjelpen vi som omsorgspersoner skal gi våre barn, sier Annika Melinder, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo. Les hele saken her.
Forebygge sinne og frustrasjon
Alle barn trenger ros og bekreftelse på at de får til ting. Det gir dem bedre selvtillit og troen på at de kan mestre nye og vanskeligere oppgaver. Samtidig blir det mindre frustrasjon. Gode vaner, gir enklere hverdager for både små og store.
Det å bli sett for oppgavene som blir gjort, og ikke minst kunne sette små søte stjerner på kalenderen, motiverer og inspirerer barna 💫 Les om Stjernedryss her.
Det barna trenger, er en voksen som loser dem gjennom følelsene, ifølge Melinder. Det er dette som gjelder: aksept og validering av følelsene, roe ned situasjonen, forklare hva som skjer.
Validere følelser:
Følelsene må valideres – de må aksepteres, ikke avvises. Og foreldrene må hjelpe barna med å sette ord på det som skjer.
– Man kan for eksempel si «nå er du sint, jeg skjønner at du har det vondt inne i deg». Det er å validere tilstanden på det nivået barnet er på og akseptere det. Å si «hold opp, sett deg foran TV-en», det er å invalidere følelsene – det gjør det verre over tid, sier psykologen.
Poenget er at det handler om å forstå hvor barnet er og komme over knekken. Er barnet trøtt og slitent og mangler kapasitet til å regulere seg selv, så nytter det ikke å få beskjed om å skjerpe seg – det er ikke det det trenger da.
Roe ned:
Kanskje trenger barnet først å roes ned ved hjelp av en sang eller fysisk aktivitet.
Et barn som nekter å spise middag, er kanskje for slitent og sultent til å klare å spise. Dette kommer ut som sinne, og som forelder kan man lett bli bestemt og streng.
Noen ganger kan man avlede dette, ved å gå fra bordet og bløte hendene eller pannen med kaldt vann, endre forventningene ved å synge en sang (helst om noe som fengsler barnets oppmerksomhet) eller ved å fortelle en historie. Samtidig som man får barnet til å drikke litt og spise litt, slik at den verste ubalansen roer seg. Noen ganger løser situasjonen seg med relativt enkle midler.
Det kan være lurt å tenke ut noen slike måter på forhånd, for når situasjonen er der, er det ikke alltid like lett å tenke kreativt.
